![]() |
Sentrale faktorer Lungene er ikke noen begrensning for friske personer, men dårlig trent pustemuskulatur (diaphragma) kan føre til en mindre effektiv ventilasjon Hjertet er en idrettsutøvers viktigste muskel som setter en absolutt grense for prestasjoner Hjertekapasitet og dermed maksimalt oksygenopptak flater ut og når sitt maksimum etter flere års trening Videre fremgang må da dreie seg om perifere faktorer eller energiøkonomisering (løpsøkonomi/teknikk) Minutt, slag og hjertevolum (MV, SV, HV) er hhv. mengde blod pumpet på 1. minutt, 1 slag, og totalvolumet av hjertet Jo bedre trent desto høyere verdier har man på max O2 og hjerteverdier. Jeg har laget en matematisk beregning av VO2 max, MV, SV og HV basert på 3/10 km tider Trenbarhet: Ja i høyeste grad. |
|
Perifere faktorer Blir også kalt spesifikk/lokal kapasitet i motsetning til hjerte som er sentral kapasitet Kapillærer, mitokondrier og enzymer er viktige parametre Utrente kan ha 1 kapillær pr. muskelfiber, mens tente kan ha 3-4 pr.fiber. Økt blodtilførsel = bedre kapasitet Lokal kapasitet er viktig og utvikles ved spesifikk trening over mange år. Trenbarhet: Ja i høyeste grad. |
Å løpe maraton på 2.10 med 4 økter med 4x4 og 1-2 langkjøringer på 1.30 i maratonfart tviler jeg på er mulig. Men det er ingen som har prøvd det enda fordi all erfaring tilsier at treningmengde på minst 150km uker over lang tid er et krav.
Utøvereksempler som M. Bjørgen, B. Scott eller E. Wingstedt brukes som eksempler på å legitimere HH filosofien, men deres trening er langt fra "ren HH resept". At mange kunne ha nytte av mye hardtrening (4-6 hardøkter/uke) i bolker har jeg tro på, men hver uke hele året tror jeg blir slitsomt både fysisk og ikke minst mentalt. Forskjell på intervallbelastning på 90 og 95% av HF peak er også rimelig markant for mange.
Start med langdistanse
Skal man bli god på langdistanse må man starte som mellomdistanseløper mener noen. Jeg er ikke enig
siden grunnleggende hurtighet i hovedsak er genetisk bestemt og kan utvikles parallelt med LD trening.
Max styrketrening
Det er forsket en del på løpsøkonomi (se link til v) og jeg er helt sikker på at mange kunne ha nytte
av maksimal styrketrening + stabilitetstrening av hofte/truncus (kropp)
Hurtighet for langdistanseløpere
Det er delte meninger om hurtighet for LD'ere der noen mener det er mindre viktig. Det blir da sagt at
at mengdetrening gir så god effekt på kapasiteten at man løper fra konkurrentene før spurten.
For meg kommer det an på hvilket nivå man snakker om, skal man nå internasjonalt nivå hjelper det
lite å ha pers på 400 på 55 hvis sisterunden går på 53. Dreier det seg om nasjonalt nivå vil mange trolig
profitere på mengdetrening som også kan gi en hurtighetsforbedring gjennom koordinasjonsløp/stigningsløp.
Terskelmyter
Anaerob terskel (AT) mener jeg er et litt misvisende begrep siden det ikke er noen terskel der man arbeider
anaerobt hvis man er "over terskel". Jeg liker begrepet maxlass bedre, det betyr maksimal laktat steady
state. En myte er at man ikke kan løpe særlig lenge over terskel fordi laktatverdiene vil stige
kontinuerlig. For godt trente blir 10km løpt langt over maxlass, og 1/2 maraton noe over. Teoretisk kan
man løpe over maxlass til glykogenlagrene er tomme, hvor lang tid det tar varierer. Det kommer også an på
hvor langt over man ligger.
Såkalt terskeltrening tror mange er der "man stivner", men da er man langt over maxlass. Jeg tror at mange
I3 økter i virkeligheten er rene I4 økter.