Teknikk

Det er mange meninger om teknikk, og postulater fra til dels dogmatiske løpsfilosofier (Pose/Chi) er ikke vitenskapelig underbygget. Anbefalingene baserer seg på enkeltpersoner med gode erfaringer. Hvis en "spesialteknikk" (Pose/Chi) skulle være bedre enn en "normalteknikk"; hvorfor løper da ikke hele verdenseliten slik? Eliteløpere søker alltid det optimale, og så lenge spesialteknikker ikke er spesielt utbredt på elitenivå er det et godt nok tegn på at disse retningene ikke er noe bedre/mer effektive enn en god "normalteknikk".

Som nevnt er en teknikk som visuelt sett ser bra ut ikke nødvendigvis økonomisk på samme måte som om en tilsynelatende uryddig teknikk kan være løpsøkonomisk. Det er individuelle forskjeller på biomekaniske og muskulære faktorer som til en viss grad kan påvirke løpsteknikken.

Nedenfor beskriver jeg kort noen vesentlige hovedmomenter, en mer utførende beskrivelse finnes her

Fotisett

* Felles for både barfotløping, Pose metoden og Chi running er landing på forfot/mellomfot * Jo hurtigere man løper, desto mer naturlig er det å lande på forfot/mellomfot * En studie har vist at 20-25% av eliteløpere i LD lander på forfot/mellomfot * Det er trolig mye å hente for mange ved å legge om til mellomfotslanding mht. løpsøkonomi * Mellomfotslanding fører til en "mykere" landing som kan redusere startbelastningen i fotisettet, men leggmuskularuren/achillessenen får økt belastning og bør trenes opp over tid * Det er en fordel med kortest mulig kontakttid, den reduseres ved landing på mellomfot/ forfot i forhold til hellanding * Mellomfot/forfotsisett fører til at foten naturlig lander nærmere tyngdepunktet i forhold til hellanding

Fotstilling

* En evertert fot i standfasen blir heller ikke ansett som gunstig fordi achillessenen får økt belastning. Som nevnt over gir en slik fotstilling også økt risiko/kan føre til smerte/skade. Men mange løpere løper med en slik fotstilling uten å få belastningsskader.

Sidebevegelse i steget

Kreftene i et løpssteg bør gå i fartsretningen, og sideveis bevegelse vil dermed koste krefter og generelt være ugunstig. En "svingende" løpestil kan ha biomekaniske årsaker som er anatomiske, men muskelkraft/lengde kan også påvirke. For mye sideveis bevegelse eller rotasjon i overkropp kan også påvirke sidebevegelsen. Sidebevegelsen kan man sjekke på egenhånd ved å løpe i snø eller sand. Hvis man trekker en linje mellom stegene skal ikke avstanden være stor.

Vertikal bevegelse i løpssyklusen

Vertikal bevegelse eller en "hoppende" løpsstil er ikke gunstig. Man bør generelt ha en flatest mulig tyngdepunksbane for å være energiøkonomisk. Mange nybegynnere eller personer som løper lite har ofte lange steg (150-160 pr min.) som generelt gir økt vertikal bevegelse, det er ofte forbundet med tydelig hellanding. Kortere steg med høyere frekvens (170-190 pr. min.) gir mindre vertikal bevegelse og lavere støtbelastning i hvert steg. Les mer om dette her

Knestilling

* Valgusstilling i kneet er ikke uvanlig, spesielt hos kvinnelige løpere som i gjennomsnitt har større Q vinkel enn menn. Valgisering av kne kan også komme av pronasjon i foten eller for svak gluteus medius Valgus i kne gir større belastning på strukturer omkring kneleddet og gir økt risiko/kan føre til smerte/skade. Men mange løpere løper slik uten å få belastningsskader.

Bekkenstabilitet

* Instabilt bekken er relativt vanlig, kanskje spesielt hos kvinner (også på elitenivå) * Det er spesielt gluteus medius som ikke er sterk nok eller inhibert * Instabilt bekken kan påvirke både rygg, kne og fot negativt, og kan teoretisk gi smerter og skade * Instabilt bekken er vanligst i frontalplanet, som vist på bildet til venstre * Instabilitet i sagittalplanet forekommer også, det observeres oftest ved at bekkenet kippes anteriort slik at det blir økt svai i korsryggen

Knekk i hoften

* På engelsk heter det "sitting in the Bucket" eller på norsk sittende løpestil. * Det sees ofte hos nybegynnere, enkelte skiløpere og syklister. * Stilen er ofte forbundet med markant hellanding, for mye stem i steget, og manglende hofteekstensjon. * Stilen er ikke forenlig med gode løpsprestasjoner, og ingen gode løpere har denne stilen

Rotasjon i overkropp

* For mye rotasjon i overkropp kan henge sammen med kryssende armbevegelse, opptrekte skuldre eller hodebevegelser (se under). Noe rotasjon i overkroppen er naturlig siden bekkenet også automatisk roterer litt.

Sidebevegelse i overkropp

* For mye sidebevegelse i overkropp kan henger sammen med for bred fotstilling der fotisettet ikke følger en rett linje målt fra innsiden av hver sko. Bekkenstabilitet (se over) vil også kunne påvirke sideveisbevegelse

Armer

* Som vist på bildet er kryssende armbevegelser meget vanlig, også på elitenivå * Armbevegelser er for mange det minst viktigste siden fremdriften foregår fra hoften og ned * I prinsippet bør all kraft gå i fartsretningen, men siden armene ikke bidrer til fart får det som regel ikke for store konsekvenser * Hvis armene krysses for mye kan kroppen roteres, det kan påvirke bekkenrotasjon der man må bruke unødig kraft til å stabilisere bekkenet

Skuldre

Opptrekte skuldre er ikke like vanlig som kryssende armbevegelser. Et av mange sentrale poeng i løping er å løpe avspent. Spenning i skuldre kan fort forplante seg til andre deler av kroppen (arm/hånd/mage/rygg). Dette kan føre til mindre blodgjennomstrømming og evt. lett "stivhetsfølelse"

Hodet

Ugunstige hodebevegelser eller stillinger observeres iblant, og det kan påvirke resten av kroppen. Hodet bør være i balanse, men det har vist seg at det ikke nødvendigvis går ut over prestasjonene. Alle kjenner vel til Paula Radcliff's hodebevegelser!