Det er mange meninger om styrketrening, og forskningen sier noe. Problemet med forskning er uhomogene grupper som ofte har variabelt nivå der signifikante forskjeller ofte har store individuelle forskjeller alt fra meget god effekt til ingen effekt. Studier har vist at både maksimal styrketrening, eksplosiv styrketrening, bakkeløp, og sprint kan påvirke løpsøkonomien positivt. Hver enkelt bør prøve ut det man har mest tro på, for å sjekke hva som gir best effekt.

Personlig har jeg ikke sansen for tradisjonell sirkeltrening for gode løpere (ok for mosjonister). Grunnen er at muskulær utholdenhet bør trenes spesifikt (i løpsbevegelse), annen styrketrening bør ta utgangspunkt i hver enkelt utøvers svakheter som bør trenes spesifikt.

Tren med 4-5 RM med ca. 3 min pause, dette gjelder knebøy eller benpress. Etbens øvelser som bulgarsk utfall eller et bens knebøy er trolig enda bedre alternativ enn knebøy (større skaderisiko - krav til teknikk) eller benpress (lite krav til stabilitet).

Hvor dypt ned man skal gå i benøvelsene er det heller ikke noe fasitsvar på. Spør man styrketreningsfantomer mener de at man bør trene helebevegelsesbanen dvs dyp knebøy. I studier er 90 grader ofte benyttet, andre oppgir at det bør være bevegelsesspesifikt. I løp er knevinkelen max 20-30 grader, men å trene maxstyrke med så liten vinkel er jeg kritisk til. Eksplosiv trening med slike vinkler har jeg derimot tro på.

Tren maxstyrke i oppbyggingsperioder og kutt ut i sesongen/sesongoppkjørngen slik at totalbelastningen ikke blir for høy

En godt trent "core" er viktig i de fleste idretter. Jeg ser ingen grunn til å benytte situps eller situpsvarianter for løpere (lite spesifikt/belastende for ryggen), stabilitetstrening er mer effektiv

Hamstringstrening med et bens bekkenløft eller Nordic hamstrings (lukket kinetisk kjede CCK) bør trenes hvis man starter trening av strekkapparatet. Muskelbalanse er viktig, forholdet mellom quadriceps/hamstrings bør være 3/2.

Hoften (gluteus medius) bør trenes hvis bekkenet er instabilt.