I studien til Støren et.al. (2008) som ofte blir referert er det noen saker det kan stilles spørsmål ved i forhold til anbefalig til subelite eller eliteløpere.
a) Det var 4 menn og 4 kvinner i både intervensjonsgruppen og i kontrollgruppen. Om kvinner og menn responderer likt på 4x4 knebøy er usikkert. Signifikante forskjeller er gjennomsnitt, men og i hvilke grad de påvirket gjennomsnitt er ikke beskrevet.
b) Prestasjonsnivå på 5km var gjennomsnittlig på 18,42 og 19,22 men med store standardavvik (58/99s).Dette kan kalles mosjonister, og om godt subelite/eliteløpere får samme effekt er usikkert.
c) Kontrollgruppen veide gjennomsnittlig 10kg mer og var 8 cm høyere enn intervensjonsgruppen Utgangsnivået på styrken var også markant der gjennomsnitt for kontrollgruppen var 92,5 kg og intervensjonsgruppen 72,5 kg. Med et lavt utgangsnivå øker styrken raskt og da kan det fort også gi resultater på løpsøkonomi. Om subelite/eliteløpere som er sterkere for samme resultat er usikkert.
d) Om gruppen besto av løpere eller en blandig av løpere, langrennsløpere og orienteringsløperer er også uklart og kan ha påvirket resultatene.
e) løpsøkonomi på 0,6x tallet (ml/kg0,75/min) tilsvarer 0,2x oppgitt i ml/kg/min. Dette er ikke spesielt bra og på nivå med mosjonister. Med dårlig løpsøkonomi skal det mindre til å oppnå forbedringer, om det er like lett for subelite/eliteløpere som har god løpsøkonomi er usikkert.
f) Begge gruppene reduserte treningsmengden i løpet av forsøksperioden. Intervensjonsgruppen fra 6,54 til 6,31t og kontrollgruppen fra 5,24 til 4,34t pr. uke. Forskjellen på gruppene var at intervensjonsgruppen økte treningen med intensitet 85-90% fra 42 til 57 min og 90-95% fra 9 til 14 minutter pr. uke. Tilsvarende tall fra kontrollgruppen var en nedgang fra 19 til 14 min i 85-90% og en nedgang fra 2 til 1min i 90-95% pr. uke. Kanskje en del eller hele fremgangen i løpsøkonomi kan forklares ut fra økt tid med høye intensiteter.